Totalt antall sidevisninger

fredag 22. juni 2012

Veien ned: Resten gikk greit.

Etter at  jeg fikk litt undreveisproblemer og fikk hjelp til å komme over det så gikk resten fint. Etter ca 1,5 år hadde jeg gått ned ca 52 kg. Husker ikke helt, men sånn ca. Der lå jeg ganske lenge, gikk litt mer ned for så å gå noen kg opp igjen. Men jeg var egentlig fornøyd og hadde ikke noe problem med få kg som hoppet litt.

Jeg lovet meg selv at jeg ALDRI noensinne skulle passere 100 kg igjen.

Så ble jeg gravid med tvillinger. Jeg var plaget med mye kvalme og kastet opp nesten hver dag i 8 mnd. Likevel gikk jeg heldigvis opp i vekt. Totalt litt i underkant av 20 kg. Sånn går det når man får dilla på M&M haha, det gikk nok noen kg med i løpet av svangerskapet. Mitt eget mål om å ikke passere 100 kg igjen ble jo ikke helt seriøst i svangerskapet, men jeg klarte det såvidt og endte opp på 99,9 kg. Hehe. Men jeg holdt meg under 100

Mine to elsklinger kom til verden og kg raste ikke akkurat av. Det kan jeg takke meg selv for. Jeg hadde to spedbarn med kolikk, de hadde lakenskrekk dilux og det eneste stedet de var rolige var når de lå oppå meg. Men jeg turte ikke sove med de oppå meg så nettene gikk med til å spise kjeks og annet snop og se på tv og film mens de lå oppå meg å sov.

Så "flyttet" vi til det fordømte mødrehjemmet som jeg absolutt ikke kunne fordra, når ungene var i seng og vi hadde slått oss ned i stua var det en mamma til og jeg som satt der å koste oss med søtsaker, det gikk mye av det, men jeg klarte liksom bare ikke å la være. Det ble vel en slags trøst det også mens vi var der.

Starks jeg kom ut gikk alt mye lettere. Da veide jeg 85 kg. fremdeles ett stykke ned til hva jeg ville være fornøyd med, men det gikk mye lettere med en gang. Det ble ikke like mye søtsaker, jeg hadde ikke behov for det lenger. Jeg hadde tvillinger, bare barnevogn, ikke bil og vi bor i blokk uten heis i andre etg. Så gradvis gikk jeg ned igjen.

Og i dag veier jeg 68 kg mindre enn jeg gjorde i begynnelsen av 2008. Jeg har mer enn halvert vekten min. Jeg har oppet fra klær i str 52 og til 38  Jeg har hoppet fra BMI 44,6 til 21,6

Desverre er det mye hud som blir igjen etter en slik vektnedgang. kroppen min er ikke pen. Det ha5 blitt sendt henvisning så jeg kan få vurdert om jeg kan ha rett til å få dekket brystløft og bukplastikk. Jeg håper jeg får innkallelse snart. Veien videre er spennende, men målet om å komme seg ned i vekt har jo endelig gått bra.

2 kommentarer:

  1. Puh... jeg blir aldeles rørt over den lange veien du har gått. Utrolig at det går an å få til så mye på egenhånd. For en viljestyrke!!

    Håper at du kan få dekket det du måtte trenge av kirurgi for å få bort det som må til. Kan tenke meg det er et "skår i gleden" med det som du faktisk ikke kan gjøre noe med selv!!

    Keep up the good work, skjønne deg <3

    SvarSlett
  2. Hehe, var litt skår i gleden å oppdage at man til slutt ender opp med å føle seg som hovedelefanten i boken jeg leste da jeg var liten "Elefanten skrukkeskinn" Men det går relativt greit når jeg har klær på, det er værre å skulle gå i svømmehall eller på stranda.

    SvarSlett